Det hevdes at planetsystemer begynner som en skive av støv rundt en protostjerne. Den diskoslignende formen skyldes ensemblets "angular momentum" (hva nå pokker det heter på norsk) som igjen er gjennomsnittet av hvert enkelt støvfnuggs opprinnelige angular momentum.
Overføring av angular momentum mellom partiklene vil etterhvert bevirke en ensretting av støvfnuggenes retning og hastighet. Når interaktiviteten støvfnuggene i mellom svekkes vil gravitasjonens fokuserende effekt tilta.
Gravitasjonens dominans vil føre til eksponentielt økende fortetting inntil ev kjernekrefter tar over hegemoniet. Dette er mekanismen bak dannelsen av astronomiske legemeer.
Hadde gravitasjon vært ensartet og utligning av angular momentum forblitt den sterkeste formende kraften ville diskosen etterhvert blitt omdannet til en supetynn skive av partikler i perfekte sirkelbaner. Men partikler nær nok i avstand og relativ hastighet vil kretse om et felles tyngdepunkt. gravitasjonen forhindrer at slik utjevning finner sted, den forsterker all ujevnhet i fordeling av massen. To
På sikt vil det føre til at skiven løses opp i lokale hvirvler som gjennom samme type prosess utvikler seg til protoplaneter som etterhvert fanger hverandre opp og danner planeter og måner med baner som utgjør et gjennomsnitt av alle påvirkninger. Ujevn massekonsentrasjon i den opprinnelige skiven vil føre til mer eller mindre elliptiske baner.
Tror jeg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar