søndag 20. desember 2009

Den femte dimensjon


Alle forsøk på å skape en forestilling om sorte hull har i stedet gitt meg en forestilling om en femte dimensjon: innover/utover-dimensjonen. Den representerer en "fortetting" av selve rommet slik det skjer i og rundt et sort hull.

torsdag 10. desember 2009

”Seeing is believing” - konsekvenser av rommets krumming

Jeg leste en gang om en teori som kalles ”Seeing is believing”. Jeg la meg spesielt i selen for å forstå hva den gikk ut på og senere forklarte jeg den for en venn med følgende bilde:

Man har tre mobile ringformede racerbaner og plasserer dem slik at den minste faller innenfor, det andre på grensen og den siste utenfor hendelseshorisonten til et sort hull.
Man plasserer sin SuperFerrari på den ytterste banen og merker at sentrifugalkraften øker med farten intil den blir så stor at man slynges av banan.
Man prøver midterste bane og oppdager at den fortoner seg snorrett og uansett hvor fort man kjører merkes ingen sentrifugalkraft.
Den innerste banen ser ut til å krumme gal vei. Igjen merker man at sentrifugalkraften øker inntil man slynges av banen - men denne gangen slynges man innover!

Hvorfor? Mitt svar er, ut fra min forståelse av Seeing is Believing: fordi rommets krumming er større enn banens.

lørdag 5. desember 2009

Hvorfor universet vil aksellerere - uansett

Vel, jeg tenkte sånn: The big bang skapte to motsatt virkende krefter.
Det ene er den utadrettede: "eksplosjons-kraften". Den vil fortsette med sin utgangsfart i all evighet om intet hindrer den. Den er en konstant.
Det andre er den samlende; gravitasjonskraften. Den vil dra alt mot seg og har den egenskapen at den forsterkes/svekkes med kvaderatet av avstand. Denne kraften er mao en variabel.

Når vi ser utover i rommet ser vi også bakover i tiden. Jo lenger tilbake i tid - jo sterkere virker gravitasjonens bremsende effekt. Fra vårt synspunkt - fra tidens ende mot dens begynnelse - vil det imidlertid arte seg som en aksellerasjon, et akselererende fall mot tidens/rommets begynnelse/slutt. Vil det ikke?

Vel, det var i alle fall det jeg prøvde å forklare for Jens da bildet ble tatt.